Det var nok i årene 1867-68-69 at sørranveringer begynte å utvandre til de Forente Stater. De fleste kom over på seilskip og var på Atlanterhavet i ukevis. De hadde nok New Market i Scott County, Minnesota, som sit bestemmelsessted. Av dem som begynte å rydde op og bygge log-hus og bosatte sig der, kan især nevnes én, nemlig Lars Erikson og kone Gjesken Hendriksdatter, som kom fra Korgens prestegjeld. I årene 1870 og 71 begynte somme å reise vest over til steder hvor der ikke var for meget skog, men både skog og prærie. Av dem som tok kursen til Lyon County, og bosatte sig syd fra hvor den nuværende by Minneota er, kan nevnes: Lars Jerpbak, Jens Jerpbak, Karolus Anderson, Samuel Hansen Espervik, og muligens andre.
Andre tok kursen mot Red River‑dalen, som de hadde hørt så meget om fra soldater der hadde vært med generalene Sibley og Surley på indianertog omkring året 1863. Ved gamle Fort Abercrombie var en naturlig sandbanke som gikk nesten tvert over Red River hvor de kunde kjøre over med sine okser, og dit kom de først og så kjørte de nord over en 12-14 mil og bosatte sig på Dakota-siden av Red River. Hvem der var blandt de aller første som kom der er ikke godt å sie nu. Vi vil nu nevne langs Red River fra den nuværende by Hickson og syd over dem som hadde sin egne farme.
Først har vi Jørgen Johnson og sønnen John; Ole Estenson og sønnen Johan; Johan Nysted (flyttet derfra for mange år siden); Nils Arntson Stien, døtrene Mrs. Ole Bloom og Mrs. Peder Pederson; Johan Mattison (flyttet til Vestkysten for mange år siden); Henrik Larson og sønnen Martin; Thomas Johnson og sønnen Bennie; Benjamin Johnson, hvis to døtre reiste derfra i ottiårene; Martin Hanson og sønnen Albert; Nils Hanson og sønnen Hans; Hans B. Hanson; Nils Augustineson og sønnen August; Gulle Gulleson og sønnen Samuel; Jens Gulleson, ugift; Nils Johnson og sønnen Jakob; Hans D. Nelson og sønnen Jakob; Peder Mattison (reiste til Vestkysten i ottiårene); Peder Mikkelson, Jakob Mikkelson, Nils Mikkelson og sønnen Samuel; Mikkelborg Mikkelson; Ole Eliason, som bodde en mil syd fra byen Christine.
Langs med Wild Rice River kan vi nevne: Jakob Iverson; Edward Johnson Sund og sønnen Helmer; Olaus Benonison og døtrene Mrs. Nekkolai Edwards og Mrs. Karl Taasaas; Elias Moe, som var fra Vefsn og reiste tilbake til Norge i ottiårene.
Over mot Horace på Sheyenne-floden var der også ranveringer — de to Samuelson-brødre, Jens Walla, Nils Walla, o.s.v.
Senere begynte både norranveringer og sørranveringer å komme til både Hickson og Christine, to byer som blev anlagt da Milwaukee-jernbanen blev bygget fra Ortonville til Fargo. Da de første kom til Red River-dalen, eksisterte hverken Fargo eller Moorhead. De fik sine forsyninger fra Fort Abercrombie og især fra Alxandria i Douglas County, Minnesota. De som bodde langs med Red River fik sin post på Jacksonville postkontor nær den nuværende by Wolverton; de som bodde langs med Wild Rice hentet sin post i Norman på Sheyenne River, syd fra den nuværende by Horace. I Norman var den første melmølle som eiedes av en mand ved navn Rexford. Av andre som kom senere kan nevnes John S. Johnson, der var den første hotelvert i Christine; senere hadde han trelasthandel der; han var også medlem av North Dakotas legislatur i to terminer. Christian J. Otteson var postmester i Christine i mange år; senere flyttet han til Enderlin, North Dakota. Elias Johnson bodde en kvart mil øst fra byen og en av hans sønner er på hans farm. Lars Johnson bodde først i Sargent County, før han kom til Christine; han ilag med Holger Olson farmet i mange år på Minnesota-siden. Jakob Anderson Fineide hadde også sin farm på Minnesota-siden. Jens Larson hadde sin prektige farm ved Abercrombie. Alf Olsen var i mange år hvedekjøper for W.T. Montgomery som bygget en elevator der det nuværende stoppested Lithia er på Milwaukee-sporet, mellem Hickson og Christine; han drog vest over for mange år siden; da der sist hørtes fra ham var han i Nelson, British Columbia, Canada.
De fire Miller-brødre, nemlig: Nils, som farmet i mange år nær Rustad, Minn., og nu bor i Moorhead; Anders bodde i Comstock, Minn.; Ivar (far til O.A. Miller) farmet i mange år nord fra Comstock; Peder var i en del år i tjeneste hos Johan Bye ved Hickson.
Gulle Iverson, en bror av ovennevnte Jakob Iverson, gjorde tjeneste i mange år som soldat i Onkel Sams armé i Fort Abercrombie og på Fort Lincoln ved Missouri River; da han forlot armeen, tok han sig homestead nær Painted Woods nord fra Bismarck. Efter noen års forløp reiste han til Kentucky og var ansat i en tøndefabrik i Louisville; så kom han tilbake til Red River-dalen og kjøpte sig et litet bruk nord fra Lake Franklin, øst fra Pelican Rapids. Peder Pederson bodde også nær hvor Gulle Iverson bodde; han var bedre kjent som Fisker-Per.
Tre brødre, men med forskjellige navne, kan også nevnes; de var sønner av rokmaker Edward Olson ved Sannessjøen. Ole, som gik under navnet Sannes, drog i ottiårene til Kidder County og tok sig homestead nær Langedahl post office; senere var han i forretning ved Steele, solgte ut og flyttet til Canada. Nekkolai som brukte navnet Edwards, bodde et par år i Todd County, men flyttet tilbake til Clay County nær Comstock. Adolf, som var kjent som Adolf Olson, slog sig ned nær Pelican Rapids, Minnesota. Efteråt kom der to andre sønner av Edward, nemlig Anders eller Andrew, som gik under navnet Edwards; hans bror Ingvald brugte navnet Olson. Samuel Samuelson og hans bror Nils var i mange år rundt Hickson og Christine; likeledes Israel Mattison. Edward Mathison bodde vest fra Christine men solgte ut og reiste til Bathgate, North Dakota.; hans bror Johan, som var gift med en datter av Ole Estenson, bor nu syd for Hickson på sin svigerfars farm. Albert og Nils Hannes var også der i en del år. Albert hadde egen forretning i Glen Ullin, North Dakota, hvor han hadde "light plant". Nils bor nu i nærheten av Velva, North Dakota.
Brødrene Andrew og Nils Nellermoe kom fra Sacred Heart, Minnesota, og hadde slakterforretning i Christine; efter Nils' død solgte Andrew ut og flyttet til Trotters, nord fra Beach, hvor han farmet i mange år; nu bor han i Valley City. En anden bror av dem, Svend, bor syd fra Christine. Anton og Johan Jacobson Urland kom til Christine; Anton, ilag med førnevnte Jacob Anderson, hadde brøndmaskine, og en vinter han var i skogen i Wisconsin blev han drept ved et ulykkestilfelde. Johan sendte til Norge efter sin forlovede, Albertine Johanson; efter deres giftermål reiste de til Woodville, Wisconsin. Peder Davidson var der også i få år; han reiste rundt som skrephandler (peddler); han tok kursen tilbake til Norge. Brødrene Hans og Johan Jacobson var i mange år rundt Christine og Horace. Hans var snekker; efter at han giftet sig, reiste han til nordre Minnesota. Anton Brygfjeld var hyrekar et par år hos amerikaneren Joe Hollands. Karolus Meland og sønnen John bodde på Minnesota-siden. Efter farens død flyttet John til Cartwright, North Dakota. Ivar Anderson reiste også dit.
Det vil være på sin plass også å nevne hestedoktor Gustav Skarbo som med familie bodde der noen få år og senere reiste til Grygla, Minnesota; en av hans sønner var gift med en datter av Jens Gulleson. Anna Mure, der var utlært som dameskredder i Norge, opholdt sig også i Christines omegn i mange år; senere var hun i Sargent County. Adrian Vildmoe var også en av de ranværinger som flyttet op til Grygla. Peder Greenfield og søster Sine kom op fra Penncock, Minnesota; Sine blev gift med sogningen Ole E. Trove. Peders fetter, Albert Greenfield, pleiet også å komme op om høsten i tresketiden. Disses bestefar hjemme i Norge var den velkjente kjempekar Benjamin "Hest" på Grønfjelle. Albert har bodd i mange år i Fessenden, North Dakota. Math Dahl, den nuværende akerbrukskommisær i Bismarck, var tjenestekar hos Hans D. Nelson i 1904 i harvesttiden, og da treskingen begynte var han med Jakob Johnsons (søn av Nels Johnson) treskemaskine. Mr. Dahl er fra Dønna.
Det kunne være nokså hyggeligt å lese i "Nord-Norge" fra en del av ovennevntes efterkommere. Vi tror at der var flere norran- og sørranveringer rundt Hickson og Christine per kvadratmil end på noen anden plass i North Dakota.
Så får dette være nok for denne gang. En hilsen til alle nordlendinger som måtte lese denne lille beretning.
O.H. Benson, sørranvering,
Bismarck, N. Dak.